Om min kommunes tilgjengelighet og service...

I dag offentliggjorde Forbrukerrådet resultatet av den mest omfattende testen av landets kommuner i forhold til hvilken service de tilbyr og hvor tilgjengelig de er for publikum.

Allerede i går ante jeg egentlig hvordan det gikk med min hjemkommune, da journalister i rikspressen publiserte små utdrag av rapporten. Modum kommune fikk en lite flatterende oppmerksomhet angående en henvendelse (fra forbrukerrådet maskert som privatperson) per e-post om "far med samværsrett" hadde rett til å få informasjon fra barnehagen. Svaret var som følger: "-Det er strikte regler på slikt. Mor må godkjenne!"

I dag kom dommen; Modum kommune klarte å oppfylle 57 poeng av totalt 100 oppnåelige. De scoret dårlig både på svartid på henvendelser og selve svarene de ga. I tillegg kom kommuneportalen også dårlig ut. Min kommune kom langt nede på den nedre del av listen!

Er jeg overrasket? Nei, egentlig ikke. Etter 1,5 år som moing har jeg opplevd noe i overkant mye "motstand" som kunde. Ja, du leste riktig, kunde - eller brukere, det er det vi er. De er til for oss og ikke omvendt (som det ofte virker som). Finnes det ikke noe etterspørsel så vil det heller ikke være behov for noe tilbud. En kommune uten barn trenger ingen barnehage...

Litt om motstanden vi som nyinnflyttet familie møtte våren 2006. Vi fikk ingen barnehageplass for våre 2 barn høsten 2006, selv om kommunen hadde full barnehagedekning inneværende barnehageår (2005-2006). Som engasjert pappa ble det litt rabalder i lokalpressen av slikt, særlig da ordføreren i spissen (ikke ukjente Odd Flattum) hadde slått på stortromma, som forøvrig ikke er liten, i pressen med å si at de hadde nådd målet om full barnehagedekning høsten 2005. "Barnefamilier kom til oss, vi kan gi dere noe andre kommuner ikke klarer å gi dere" var lett å tolke mellom de politisk korrekte uttalelsene som kommunens fremste talspersoner gikk ut med i pressen. Jeg tror de spiste disse ordene i seg det påfølgende år.

Nå har nettopp et nytt barnehageår startet (2007-2008), og kommunen sliter fortsatt med å oppfylle kravet om full barnehagedekning. Altså, forklar meg hvordan en bygdekommune med nokså gjennomsiktig samfunn med lite komplekst til- og fraflytningsmønster klarer å unngå å oppfylle full barnehagedekning 2 år på rad etter å ha hatt full barnehagedekning som utgangspunkt!! Hvis man hadde fått utdelt Kongens fortjenestemedaljer i gull på grunnlag av grove bommerter, så hadde den nevnte ordføreren i min kommune hatt hele "stortromma" dekket av denne edle sorten...

Heldigvis har vi nå i år (høsten 2007) fått plass til våre begge. Heldigvis. Vi måtte jobbe skikkelig med å få minstejenta inn, da vi i første omgang fikk avslag på søknaden hennes om barnehageplass. Hvor heldig vi har vært får tiden vise...hun er nå i en barnehage ca. en mil fra den barnehagen hvor storebror befinner seg. Her blir familielogistikken satt på en alvorlig prøve. Særlig da vi begge foreldre har lang reisevei til og fra jobb (noe som selvfølgelig ble nevnt i søknaden). Om vi begge ender opp med en utmattelses-diagnose gjør jo egentlig ingenting...vi bor jo tross alt i en "barnevennlig" kommune.

Det hele toppet seg nylig da vi ringte inn til kommunen for å få en orientering rundt skolekretsene (da det ikke var noe informasjon om dette på kommuneportalen...ref. den nevnte test utført av Forbrukerrådet) i forhold til nye tomter som var lagt ut for salg. "Nei, det er ikke gitt at barna deres får gå på skole A (som ligger noen steinkast unna tomten). Det er mer sannsynlig at disse tomtene vil måtte sogne til skole B (som ligger 6874 steinkast unna)... Snakk om kommuneplanlegging....

Til tross for all motstanden har jeg valgt å bli værende i denne kommunen. Har nylig kjøpt nytt hus, og er såpass naiv at jeg tror at tiden fremover vil gå langt smidigere - i forhold til å oppfylle mine kommunale behov. Så dum er jeg.