Sextips til koner anno 1894

Når man ser tilbake i tid og ser hvilke anbefalinger som ble gitt i forhold til samliv, så er det lett å dra på smilebåndet. For de som ikke har fått med seg oppskriften på et lykkelig samliv fra en heimkunnskapsbok på 50-tallet, er de å finne her.

Nå har det kommet en nyutgivelse av Ruth Smyther's bok "Sex tips for husbands and wifes from 1894". Her er noen av konetipsene...

• Den smarte kona tillater maks to korte seksuelle omganger i uka. Og etter hvert skal hun gjøre sitt ytterste for å redusere denne frekvensen. Lat som du er syk, søvnig eller har hodeverk, råder Smythers.



• De fleste menn er av natur ganske perverse, og gir du ham fingeren tar han hele hånden. Det betyr at du blir delaktig i de mest kvalmende seksuelle akter, som blant annet innebærer unormale stillinger, slikking på kvinnekroppen og mannens ønske om at du slikker hans skammelige kropp i retur.



• En egoistisk og sensuell ektemann kan enkelt utnytte sin kone. En av hovedreglene i ekteskapet burde hun derfor aldri glemme; gi litt, gi sjeldent og gi motvillig. Hvis hun ikke følger denne regelen, kan et anstendig ekteskap ende opp med å bli en orgie av seksuelt begjær.



• Akkurat som hun hele tiden burde være bevisst på å holde sexfrekvensen på et så lavt nivå som mulig, burde hun være vel så bevisst på å redusere all form for seksuell kontakt.



• En viktig del av mannens seksuelle tilfredsstillelse kommer av den fredelige utmattelse i etterkant av samleiet. Det er derfor viktig at konen påser at det ikke er fredelig i denne perioden. Hvis ikke vil han bli oppmuntret til å prøve seg på nytt, kort tid etter.



• Ei klok kone vil ha det som mål at mannen aldri skal få se henne naken, og aldri tillate at han viser sin udekte kropp til henne.



• Mange kvinner bruker tykke nattkjoler, og ber mannen bruke pysjamas som ikke trenger å tas av under samleiet. På den måten unngås for mye hudkontakt.



• I sengen bør kona slå av alle lysene, og ikke lage noen lyder som leder mannen i hennes retning, for det kan han nemlig ta som et tegn på oppmuntring.



• Og om han likevel skulle "finne" henne, skal hun ligge så stille som overhode mulig. Kroppslig bevegelse kan av den optimistiske ektemann tolkes som seksuell opphisselse. Dersom det ikke er mulig å unngå samleie, bør det kun praktiseres i totalt mørke.



• Nakenhet, snakk om sex, å lese historier om sex, se på fotografier og tegninger om sex, og forslag om sex, er noen av de ytterst ubehagelige vaner mannen sannsynligvis vil tilegne seg hvis tillatt.



• Dersom han forsøker å kysse henne på munnen, burde hun raskt snu seg slik at han kysser henne på kinnet istedetfor. Dersom han prøver å løfte på hennes kjole og kysse henne på andre steder, burde hun trekke kjolen tilbake på plass og meddele at "naturen kaller".



• Hvis ektemannen forsøker å forføre sin kone med vellystig snakk, bør den kloke kone ha noen trivielle useksuelle spørsmål på lur.



• Kona skal ikke gi fra seg en lyd under samleiet. Hun skal ligge musestille, og ikke under noen omstendighet skal hun stønne mens samleiet pågår.



• Så snart ektemannen er ferdig, vil den smarte kona begynne å mase om små gjøremål som må utføres neste dag.



• Smarte fruer er hele tiden på vakt for nye og bedre metoder for å ta motet ifra sin amorøse ektemann.



• Krangling, masing og kjefting er veldig effektive metoder for å slippe samleie, og anbefales spesielt på slutten av kvelden, like før ektemannen normalt sett vil prøve å forføre konen sin.



• Ved ekteskapets tiårsjubileum er de fleste koner ferdig med barneproduksjonen, og når sitt endelige mål om å avslutte all seksuell kontakt med sin ektemann. Fra nå av kan hun lite på at mannen blir i hjemmet på grunn av hans kjærlighet til barna og forventningene fra samfunnet for øvrig.

Vestkantfruer

Ikke trodde jeg at det var mulig å leve så til de grader i en boble... Dette innlegget i Dagbladet er fornøyelig lesning, om hvor trangsynte og om hvor lite enkelte vestkantfruer har stikket fingeren i jorda.

Ledelse - alt avhenger av tillit og dømmekraft

Etter å ha vært vitne til en noe mer enn gjennomsnittlig klønete behandling av Idrettsstyre i forbindelse med håndteringen av opprettholdelse av OL-søknad eller ei for Tromsø 2018, må dette følges med noen ord.

La oss tenke oss at ledelsen i en bedrift har sterke ønsker om en omorganisering som et tiltak for å gjøre ting bedre eller noe nytt, noe som ikke er uvanlig. Ledelsen setter ned tre utvalg som skal se på hvilken måte man kan skape nye verdier i forbindelse med en slik omorganisering. Etter å ha brukt mye tid og energi så legger utvalgene frem sine forslag for ledelsen. Deretter velger ledelsen å gå inn for den ene forslaget, som de anser å være best.

Det "vinnende" forslaget blir så satt i livet i deler av organisasjonen som en pilot, for å se virkningen av den. Samtidig sørger den samme ledelsen for at entusiasmen for denne omorganiseringen blir laber, ved sine halvhjertede handlinger. Etter flere måneder i pilot, hvor det er lagt ned mye energi og ressurser, velger ledelsen å avslutte piloten for deretter å gå videre med den opprinnelige organisasjonen pga. manglende entusiasme samt at en finner ut at en slik omorganisering ikke er en god løsning da den er for krevende. Man stopper både sitt eget initiativ og det forslaget man anså som best.

Hva sier dette om ledelse? Ting tyder ihvertfall ikke på at man har utført handlinger med god tyngde og dømmekraft. Hvilken tillit vil "grasrota" ha til ledelsen etter en slik håndtering? Sannsynligvis så hadde tilliten allerede vært så tynnslitt før man stoppet omorganiseringen siden det hadde gått så lang tid før den endelige avgjørelsen ble tatt. At ledelsen har valgt å bruke så lang tid på ingenting, så vil vel tilliten nærmest bli fraværende i lang tid fremover.

Dette er ikke en sannsynlig hendelse i en bedrift, men kun pekt på som et sammenlikningsgrunnlag for hva slags håndtering Idrettsstyret har gjort ifm. søknad om OL skal opprettholdes eller ei. Hvordan skal så den samme ledelsen bygge opp tilliten igjen? Det blir en hard nøtt...