Kunstnerisk sammenheng

I dag fikk vi atter en gang en påminnelse om at det stort sett ikke skjer så mye i verden. Tror dermed at både finanskrise, miljøutfordringer og sultkatastrofer er overdrevet. Hvis man tar forsidene til vårt lands tabloide presse til grunn, så skulle en tro at dette er tilfelle...

For hva hadde VG på forsiden 18.11.2008? Jo, et digert oppslag om at skuespiller Gørild Mauseth hadde blitt alvorlig syk av at NRK-programmet Store Studio viste et klipp av en sex-scene i en film hun selv frivillig har medvirket i, og som gikk på landets kinoer for vel 10 år siden. Dette har endt i at Mauseth har gått til søksmål mot NRK.

La oss glemme hva som er viktigst her i verden, og om hva som bør presenteres på forsidene - det er tross alt et redaksjonelt ansvar som jeg antar at de involverte i de respektive avisene har god innsikt i. Mer interessant (les: tabloid) er å diskutere hvorvidt man kan gå hen å anmelde en slik sak, eller mer interessant er kanskje hvordan man gjør dette.

At det foreligger en konkret "sak" å ta ut et søksmål på er nokså uklart. På den ene siden så hevder NRK at de kan benytte sitatretten, mens Mauseth (ved Norsk Skuespillerforening) hevder dette ikke kan benyttes da Mauseth har skrevet en klausul om at verken stillbilder eller klipp skal benyttes ut av sin sammenheng - sin kunstneriske sammenheng. Det er i all hovedsak dette saken dreier seg om.

Men det virker nærmest latterlig da Mauseth, i sitt søksmål, legger til mer eller mindre betydningsfulle elementer som at ting er tatt ut av denne nevnte kunsteriske sammenhengen og at dette har ført til så voldsomme personlige reaksjoner. Spesielt er dette at det hele dreier seg om en sex-scene utført blant fisk i en robåt.

Altså, skal vi etter Mauseth å bedømme også forvente at Bjørn Eidsvåg kan komme med et liknende søksmål fordi man spiller kun deler av sangen "Mysteriet deg" hvor man blant annet synger om

"(..)men eg tenke på

dei nydelige formene dine

på brystene som duve når du e engasjert

på dei vakre hendene som søke mine

kor tent eg blir når du e deilig alterert(..)"

eller om

"(..)eg e fortapt i deg

men likavel heilt frelst

du kan få va du vil av meg

når som helst

eg klar' ikkje å styra meg

eg begjaere deg(..)"

Jeg bare spør? Skal alle filmklipp som blir vist på tv være avklart med alle de involverte? Man kan jo tenkes at skuespiller A har klausul på visse scener, skuespiller B har klausul på noen andre scener mens ytterligere noen scener har reservert for skuespiller C. Hvordan skal man forholde seg til et slikt system?

Mauseth store angst har vært å tenke på at dette klippet har blitt lekket ut i andre medier og blitt spredt...

Det første jeg tenker på er at skuespiller-yrket kanskje ikke er det riktige for Gørild Mauseth. Å være skuespiller handler nettopp om å utlevere seg selv både i form av lyd og bilde. Man benytter altså sin egen kropp og stemme til å spille en bestemt rolle. At man ikke liker å spille i sex-scener er legitimt ønske, men Mauseth har selv valgt å gjøre dette og det hun gjør nå i etterkant er nærmest pinlig.

Paradoksalt blir det nå, for det er først nå alle skal se dette klippet, som en resultat av all medieomtalen denne saken har fått. Å være riks-skuespiller, stille stadig opp i Se & Hør, å stille opp i Amanda-show og premiere-show, være med på si ja til store roller osv. et et søken etter å være i offentlig søkelys.

Når man sier takk til de positive sidene av hva dette innebærer - så må man også ta til takke med baksidene...som oftest får man ikke både i pose og sekk.

Sextips til koner anno 1894

Når man ser tilbake i tid og ser hvilke anbefalinger som ble gitt i forhold til samliv, så er det lett å dra på smilebåndet. For de som ikke har fått med seg oppskriften på et lykkelig samliv fra en heimkunnskapsbok på 50-tallet, er de å finne her.

Nå har det kommet en nyutgivelse av Ruth Smyther's bok "Sex tips for husbands and wifes from 1894". Her er noen av konetipsene...

• Den smarte kona tillater maks to korte seksuelle omganger i uka. Og etter hvert skal hun gjøre sitt ytterste for å redusere denne frekvensen. Lat som du er syk, søvnig eller har hodeverk, råder Smythers.



• De fleste menn er av natur ganske perverse, og gir du ham fingeren tar han hele hånden. Det betyr at du blir delaktig i de mest kvalmende seksuelle akter, som blant annet innebærer unormale stillinger, slikking på kvinnekroppen og mannens ønske om at du slikker hans skammelige kropp i retur.



• En egoistisk og sensuell ektemann kan enkelt utnytte sin kone. En av hovedreglene i ekteskapet burde hun derfor aldri glemme; gi litt, gi sjeldent og gi motvillig. Hvis hun ikke følger denne regelen, kan et anstendig ekteskap ende opp med å bli en orgie av seksuelt begjær.



• Akkurat som hun hele tiden burde være bevisst på å holde sexfrekvensen på et så lavt nivå som mulig, burde hun være vel så bevisst på å redusere all form for seksuell kontakt.



• En viktig del av mannens seksuelle tilfredsstillelse kommer av den fredelige utmattelse i etterkant av samleiet. Det er derfor viktig at konen påser at det ikke er fredelig i denne perioden. Hvis ikke vil han bli oppmuntret til å prøve seg på nytt, kort tid etter.



• Ei klok kone vil ha det som mål at mannen aldri skal få se henne naken, og aldri tillate at han viser sin udekte kropp til henne.



• Mange kvinner bruker tykke nattkjoler, og ber mannen bruke pysjamas som ikke trenger å tas av under samleiet. På den måten unngås for mye hudkontakt.



• I sengen bør kona slå av alle lysene, og ikke lage noen lyder som leder mannen i hennes retning, for det kan han nemlig ta som et tegn på oppmuntring.



• Og om han likevel skulle "finne" henne, skal hun ligge så stille som overhode mulig. Kroppslig bevegelse kan av den optimistiske ektemann tolkes som seksuell opphisselse. Dersom det ikke er mulig å unngå samleie, bør det kun praktiseres i totalt mørke.



• Nakenhet, snakk om sex, å lese historier om sex, se på fotografier og tegninger om sex, og forslag om sex, er noen av de ytterst ubehagelige vaner mannen sannsynligvis vil tilegne seg hvis tillatt.



• Dersom han forsøker å kysse henne på munnen, burde hun raskt snu seg slik at han kysser henne på kinnet istedetfor. Dersom han prøver å løfte på hennes kjole og kysse henne på andre steder, burde hun trekke kjolen tilbake på plass og meddele at "naturen kaller".



• Hvis ektemannen forsøker å forføre sin kone med vellystig snakk, bør den kloke kone ha noen trivielle useksuelle spørsmål på lur.



• Kona skal ikke gi fra seg en lyd under samleiet. Hun skal ligge musestille, og ikke under noen omstendighet skal hun stønne mens samleiet pågår.



• Så snart ektemannen er ferdig, vil den smarte kona begynne å mase om små gjøremål som må utføres neste dag.



• Smarte fruer er hele tiden på vakt for nye og bedre metoder for å ta motet ifra sin amorøse ektemann.



• Krangling, masing og kjefting er veldig effektive metoder for å slippe samleie, og anbefales spesielt på slutten av kvelden, like før ektemannen normalt sett vil prøve å forføre konen sin.



• Ved ekteskapets tiårsjubileum er de fleste koner ferdig med barneproduksjonen, og når sitt endelige mål om å avslutte all seksuell kontakt med sin ektemann. Fra nå av kan hun lite på at mannen blir i hjemmet på grunn av hans kjærlighet til barna og forventningene fra samfunnet for øvrig.

Vestkantfruer

Ikke trodde jeg at det var mulig å leve så til de grader i en boble... Dette innlegget i Dagbladet er fornøyelig lesning, om hvor trangsynte og om hvor lite enkelte vestkantfruer har stikket fingeren i jorda.

Ledelse - alt avhenger av tillit og dømmekraft

Etter å ha vært vitne til en noe mer enn gjennomsnittlig klønete behandling av Idrettsstyre i forbindelse med håndteringen av opprettholdelse av OL-søknad eller ei for Tromsø 2018, må dette følges med noen ord.

La oss tenke oss at ledelsen i en bedrift har sterke ønsker om en omorganisering som et tiltak for å gjøre ting bedre eller noe nytt, noe som ikke er uvanlig. Ledelsen setter ned tre utvalg som skal se på hvilken måte man kan skape nye verdier i forbindelse med en slik omorganisering. Etter å ha brukt mye tid og energi så legger utvalgene frem sine forslag for ledelsen. Deretter velger ledelsen å gå inn for den ene forslaget, som de anser å være best.

Det "vinnende" forslaget blir så satt i livet i deler av organisasjonen som en pilot, for å se virkningen av den. Samtidig sørger den samme ledelsen for at entusiasmen for denne omorganiseringen blir laber, ved sine halvhjertede handlinger. Etter flere måneder i pilot, hvor det er lagt ned mye energi og ressurser, velger ledelsen å avslutte piloten for deretter å gå videre med den opprinnelige organisasjonen pga. manglende entusiasme samt at en finner ut at en slik omorganisering ikke er en god løsning da den er for krevende. Man stopper både sitt eget initiativ og det forslaget man anså som best.

Hva sier dette om ledelse? Ting tyder ihvertfall ikke på at man har utført handlinger med god tyngde og dømmekraft. Hvilken tillit vil "grasrota" ha til ledelsen etter en slik håndtering? Sannsynligvis så hadde tilliten allerede vært så tynnslitt før man stoppet omorganiseringen siden det hadde gått så lang tid før den endelige avgjørelsen ble tatt. At ledelsen har valgt å bruke så lang tid på ingenting, så vil vel tilliten nærmest bli fraværende i lang tid fremover.

Dette er ikke en sannsynlig hendelse i en bedrift, men kun pekt på som et sammenlikningsgrunnlag for hva slags håndtering Idrettsstyret har gjort ifm. søknad om OL skal opprettholdes eller ei. Hvordan skal så den samme ledelsen bygge opp tilliten igjen? Det blir en hard nøtt...

Mitt yrke som navneforsker

I går fikk Märtha Louise og Ari Behn sin tredje datter - Emma Tallulah. Nå har de for vane å være noe kreative i sine navnevalg, med henholdsvis Maud Angelica og Leah Isadora på de to første. Ok, Tallulah er ikke det mest kjente navnet vi vet om, men jeg sliter uansett med å ta denne artikkelen helt alvorlig.

Hvis det stemmer det som står der, at navneforskeren ved Universitetet i Bergen ikke hadde hørt om navnet tidligere - og det som ennå værre er: -det var en real nøtt for den drevne navneforskeren å finne betydningen på navnet.

Til det har jeg bare å si: Jeg brukte nøyaktig 1 til 2 minutter å finne følgende, følgende og følgende... Er jeg da kvalifisert som navneforsker? Er jeg mer dreven enn denne karen fra Universitetet i Bergen? Tydeligvis...

For meg virker denne stillingen noe overflødig...
(Alternativt så er denne artikkelen et journalist-makkverk - ref. mitt tidligere innlegg)

Forholdet mellom mann og kvinne - en teori om likestilling

Hvor likestilt er mann og kvinne? Ofte dreier diskusjonen seg om lønn, barnefordeling ved skilsmisse, arbeid i hjemmet osv. La oss se litt på dette før vi tar diskusjonen til et mer grunnleggende plan.

Følgende historisk statistikk (status) har vi fra Statistisk Sentralbyrå:

• Omtrent like mange kvinner og menn har høyere utdanning i dag. Likevel velger de fleste fremdeles tradisjonelt. Kvinner utdanner seg oftere innen omsorg og undervisning, menn innen teknikk og naturvitenskap.
• Fra midten av 1970-tallet og frem til i dag har kvinners yrkesaktivitet økt sterkt. I dag er nesten like mange kvinner som menn i jobb. Fremdeles finnes likevel typiske kvinne- og mannsyrker, og langt flere kvinner enn menn jobber deltid.
• Det blir stadig flere kvinnelige ledere,men bare 19 prosent av topplederne er kvinner. Størst andel kvinnelige ledere finner vi i mellomsjiktet, spesielt innen undervisnings- og omsorgssektoren.
• Kvinners månedslønn utgjorde i gjennomsnitt 84,3 prosent av menns i 2007. Forskjellen i lønn varierer betydelig fra en næring til en annen, mellom ulike utdanninger og aldersgrupper.
• Parallelt med økende utdanning og yrkesaktivitet fra midten av 1960-tallet, er kvinner stadig blitt eldre før de får barn. Siden 1986 og frem til i dag har gjennomsnittsalderen ved første fødsel økt fra 25 år til 28 år.
• Kvinner bruker mindre tid til husholdsarbeid i dag enn på begynnelsen av 1970-tallet, mens menn bruker mer tid. Kvinner bruker allikevel mer tid enn menn på husholdsarbeid.

Dette gir altså et kortfattet "oversiktsbilde" over hvor vi står i forhold til likestilling. Man ser altså en gradvis bedring i kvinners favør - takket være kvinnekamp over flere tiår.

Enkelte saker krever også tiltak for at man skal ha en bedring i mennenes favør. Dette gjelder særlig selvstendig opptjening av fødselspermisjon, ikke komme i bakleksa ved barnefordeling samt en mer lik håndtering av kjønn ved militærtjeneste.

Som nevnt, la oss ta diskusjonen til et mer grunnleggende plan. Hvorfor er det slik at kvinner fortsatt bruker mer tid til husholdsarbeid? Hvorfor velger menn og kvinner yrker så tradisjonelt? Hvorfor tjener ikke kvinner like godt som menn i år 2008? Hvorfor er det å være toppleder så mannsdominert? Hvorfor må ikke kvinner inn i militæret? Hvorfor er det mammaene som tar ut det meste av fødselspermisjonen?

Å gi enkle svar på dette er ikke lett, men kvinner og menn har ulike behov og ønsker. Noe av kjernen ligger kanskje i begrepene morsfølelse/kjærlighet og morsinstinkt. Dette er begreper som vanskelig lar seg forklare, men som gjør kvinner og menn nokså forskjellige. Ikke det at det ikke finnes noen farsfølelse/kjærlighet, men jeg tror kvinner opplever et svangerskap, et barns fødsel og de små barneår noe annerledes enn en mann...generelt sett. Jeg tror at kvinner er mer knyttet til barna følelsesmessig enn det menn er - eller ihvertfall knyttet følelsesmessig på et annet plan enn det menn er.

La oss gjøre et tanke-eksperiment. På generelt grunnlag, hvem takler best fravær av sine egne barn? Eller la oss ta det litt lenger. Hvilket kjønn takler dårligst en situasjon der partneren er den som ser mest til barna når de er små? Hvis mor er ute å jobber, kanskje pendler langt, og far er den som alltid henter barna i barnehage/skole, leker med de mest hver dag etter barnehagetid, er den som legger de oftest...hvordan vil en mor takle dette? Jeg tror noe av dette som er iboende hos oss danner grunnlaget for det kjønnsrolle-mønsteret vi har og de valg vi tar i jobbsammenheng.

At kvinner må gå ned i en deltidsstilling er ofte ikke et korrekt bilde. Det er klart at ofte så krever situasjonen med små barn at en av foreldrene går ned i stilling. Jeg tror at mor helst ser at de selv går ned i stilling, og at det ikke er slik at far er den som gjør dette - mens de selv står i full stilling. En ting er økonomien, en annen ting er denne morsfølelsen igjen. Jeg tror flertallet av kvinnene ser helst at det er mest riktig for familien at de selv går ned i stilling. At dette er det mest riktige objektivt sett er noe helt annet. Men her har trolig kvinner og menn ulikt behov og ønsker.

Resultatet av at det oftest er mor som jobber i redusert stilling, eller velger å ta en annen jobb i lokalmiljøet for å være nær barna, gir utslag på lønnstatistikker. En statistikk som ikke er til favør av kvinnen. Dette gir også utslag i at det blir færre toppledere som er kvinner, en type arbeid som medfører stort ansvar og mindre tilgjengelighet for familieliv. At en kvinne blir værende mest hjemme gir igjen utslag på hvem som tar lederrollen i hjemmet. Kvinner er også de beste organisatorene og står for familieplanlegging i større grad. Menn handler gjerne mer i nuet, da menn har generelt sett mindre behov for struktur. Menn liker å føle seg "fri" og ikke være bundet i armer og føtter...

Er menn mindre reflektert over sin egen situasjon enn kvinner? På ingen måte, men vi har ulike behov og ønsker. Derfor handler vi deretter. Det er ikke en regulert likestilling begge kjønn er ute etter - noe som er et kjønnsnøytralt samfunn. I slike tilfeller ville deling av fødselspermisjon vært en enkel sak, barnefordeling likeså, kvinner måtte også hatt obligatorisk førstegangstjeneste. Jeg tror også at de fleste pappaer ser helst at mamma bruker brorparten av fødselspermisjonen, kanskje ønsker pappaene også at mammaene får fordel av barnefordeling...

For å gjenta: -det er ikke en regulert likestilling vi søker etter. Det vi søker er rettigheter til å gjøre hva vi ønsker, som vi føler er best for oss selv, familien og våre barn.

Journalister til irritasjon

En journalist videreformidler, belyser og avdekker en verden vi lever i. Oppgavene innebærer i stor grad å sette seg inn i ny kunnskap, eller benytte kunnskapen som allerede er opparbeidet. Det som er spesielt med arbeidet journalister gjør, er at kompetansen blir så til de grader blottlagt.

Av og til går redaksjoner og journalister på limpinnen, som f.eks. da fotballspilleren Raymond Kvisvik lurte TV2, eller da man endelig kunne fortelle at man hadde funnet rosinen i pølsa. At journalister blir utsatt for narrestreker er ikke uvanlig og av og til skjer det at journalister blir lurt. Dette er til å leve med.

Det som derimot er mer irriterende er når journalister blottlegger sin manglende kompetanse fullstendig, eller ikke har forståelse for det man formidler. I slike saker blir lesere, eller seere, nærmest lurt.

En av de gjengående sakene jeg selv irriterer meg over er når journalister skal forklare ting rundt strøm, spenning, volt osv. Det har blitt en felles forståelse for at man får volt igjennom kroppen. Hvordan man skal få til dette vet jeg faktisk ikke... Denne artikkelen er en av mange hvor dette blir skrevet.

For at en journalist skal gjøre en god jobb så må man gjøre seg kjent med saken (1), sjekke opplysninger (2) og bruke sunn fornuft (3). Når da man skal skrive om Volt er, så må man først vite hva Volt er. La oss ta en kjapp innføring...

Volt er en måleenhet for elektrisk spenning. Symbolet er V. Volt er definert som det elektriske potensiale for en watt (måling av effekt - symbol W) over en leder med strøm på en Ampere (måling av elektrisk strøm, også kalt strømstyrke - symbol A). Eller sagt på en annen måte; Volt er en betegnelse på strømmens evne til å trenge gjennom noe.

Tror det har gått litt i ball her for journalistene. Manglende forståelse for forskjellen mellom spenning og strøm er absolutt tilstede. Likevel har det blitt en "norm" å benytte Volt i slike saker, og troen på at journalister endrer sin oppfatning i slike tilfeller er lav...

La oss ta et eksempel på noe annet. Nylig døde den kjente filmlegenden Paul Newman. I den forbindelse hadde en fremtredende nettavis lagt ut et bildearkiv av hans liv. Følgende er sakset fra dette bildearkivet:

Hvem er nå "Kerry Edwards"? Her viser journalisten total mangel på kunnskap. Det er helt ok at underholdnings-journalister ikke har fullstendig greie på utenriks og tidligere valgkamper i USA. Det kan vi ikke forlange. Men da er det også lurt å ikke skrive noe om det.
Denne "Kerry Edwards" er henholdsvis presidentkandidat John Kerry og visepresident-kandidat John Edwards fra forrige president-valgkamp. Det er nemlig helt vanlig at bannere fra valgkampen inkludere både president-kandidatens og visepresident-kandidatens etternavn...

Noen tanker rundt Stortingsvalget 2009...

Nå er det knapt et år til neste stortingsvalg og det er meget vanskelig å spå noe i den ene eller andre retning om hvordan dette vil gå. Men la oss gjøre et forsøk.

Den sittende regjering har et flertall i Stortinget bak seg i inneværende periode. Et slikt flertall i neste periode virker fjernt, noe meningsmålingene tyder på. Allikevel må den sittende regjering gå til valg med det samme alternativet; eneste utveien for å gjøre noe annet er hvis ett eller flere av regjeringspartiene velger å hoppe av.

Å drive en koalisjonsregjering er vanskelig. Interne konflikter vil oppstå, samtidig med at dette helst ikke skal offentliggjøres (siden en alltid sittende regjering må virke sterk utad). I tillegg så skal alle partiene i en regjering få gjennomslag for sin politikk. Man skal altså gjenkjenne alle partiers politikk. Det foregår altså en kontinuerlig intern drakamp om å få gjennomslag for sitt partis politikk.

SV og Sp er de minste partiene i dagens regjering, og meningsmålingene viser at det er i disse partiene hvor man har hatt størst slitasje av å sitte i regjering. Alle partiene har gått ned i målingene, men prosentvis så er det SV og Sp som har hatt det største tapet. Dermed virker en fortsatt flertallregjering nokså utopisk. Spørsmålet er da om de fortsatt vil holde sammen som en mindretallsregjering - noe som kan sette regjeringen på ytterligere prøve da de må samarbeide med borgelige partier for å få gjennomslag i Stortinget.

Hvilke andre alternativer har vi? Venstresiden beskylder de borgelige for ikke å samle seg og dermed gå til valg med ett alternativ. Jeg skjønner godt venstresidens ønske om å kjøre valgkamp mot en felles front. Nå ser det ikke ut til at de borgelige klarer å samle seg om en felles platform, dermed må dagens regjering drive valgkamp mot flere fronter - som i tillegg innebærer at man blir angrepet fra flere hold. En slik situasjon er ikke heldig for en regjering, da man tar med i i beregningen den slitasjen det er av å være i regjering.

For å se på de alternativene som er potensielle, er Høyre og Frp eller Høyre, KrF og Venstre de mest reelle. Høyre sitter med en nøkkelrolle, da en borgelig regjering uten dette partiet ikke lar seg realisere.

Av disse to borgelige alternativene, så vil ingen av de kunne danne en flertallsregjering. Noen målinger har vist at Høyre og Frp kan klare flertall alene, men disse to partiene appelerer stort sett til den samme velgergruppen, og de "stjeler" velgere fra hverandre.

Et siste alternativ er at vi også kan få en regjering der Ap sitter alene. Hvis det viser seg at SV og Sp blir mye redusert i forhold til dagens situasjon samtidig med at Ap har holdt stand, så er det lite sannsynlig at SV og Sp vil bli værende i regjering. SV og Sp vil da naturlig få mindre innflytelse enn i dagens regjering, noe som er vanskelig å forsvare for sine velgere. Man står også i fare for ytterligere slitasje. Sjansen er større for at man klarer å bygge seg opp når man står utenfor en regjering. En regjering hvor Ap sitter alene betinger også at de borgelige ikke har kommet til enighet om ny regjering. Dette alternativet er ikke så alltfor fjernt, da det virker som om Venste og KrF ikke støtter en regjering hvor Frp er med. Sp har også utspilt sin rolle for en periode som en del av et sentrumsalternativ.

Oppsummert så går det mot følgende alternativer:

1. Ap + SV + Sp (men som mindretallsregjering)
2. Ap
3. Høyre + KrF + Venstre
4. Høyre + Frp

Hvilket av disse alternativene som tar ansvaret for departementene etter valget i 2009 er vanskelig å forutse nå, men tror allikevel at vi står foran et regjeringsskifte - et borgelig sådan. Om det faller på Høyre og Frp eller Høyre, KrF og Venstre er umulig å si - det blir som å spille bingo. Paradoksalt tror jeg venstresiden ønsker å ha Frp i regjering, da de i nåværende situasjon (hvor de aldri har sittet i noen regjering) virker noe uangripelige. Dette har alltid Frp tatt fordeler av - og har dermed vokst i populæritet ved alltid å være i en slags opposisjon.

Joda, unntakene finnes!

"Livet er artigere for de som er glad i fotball" heter det i reklamen til Norsk Tipping som rullerer til stadig. Om det er helt riktig ordrett husker jeg ikke, men det går i den leia der.

Som Godset-supporter, med 1-9 i målforskjell på de to siste kampene, og Liverpool-supporter (som kun klarte begredelige 0-0 hjemme mot svake-svake Stoke) er det tidvis ukorrekte påstander i denne reklamen. Bare så det er sagt! :-)

Hvor naive er Politiet?

Skulle bestille pass rett før ferien, og turen gikk da til nærmeste pass-utstedelseskontor (les: Politiet). På passkontoret ble nødvendige skjema fylt ut, deretter ble passbilder tatt. Alt greit så langt...vel bortsett fra at det faktisk ikke alltid er så lett å få ei 3 år gammel jente til å sette seg inn i en slikt apparat alene. Og når du endelig har ufarliggjort dette apparatet, så skal du si at henne ikke må smile eller le, ei heller tulle. (Bildene skal tas etter gitte retningslinjer) Men alt dette er et annet kapittel.

Hanne Jorun (samboer - snart kone) hadde ikke med seg sitt forrige pass (som dels skyldes at vi fortsatt lever i et rot etter at vi flyttet til nytt hus). Dermed fikk henne beskjed om at passet ikke kunne leveres direkte til vår adresse, men sendes til vårt lensmannskontor. Der ville hun kunne hente passet mot å levere det gamle (når dette var funnet).

Å finne passet viste seg å være en smal sak. Etter et par uker ringte Hanne Jorun lensmannskontoret for å høre om de hadde mottatt passet. Der fikk hun beskjed om at det hadde de ikke. I mellomtiden hadde vi mottatt passene til våre barn - i posten. I hver sin konvolutt med et format helt identisk med passet og hvor returadresse var politidistriktets adresse.

Hanne Jorun ringte derfor opp til passkontoret for å høre om det kunne være noe forsinkelser. Beskjeden herfra var at dette passet var sendt ut samtidig med våre barn sine...

Situasjonen nå var altså at politiet (pass-kontoret) sa at dette var sendt ut for lenge siden, samtidig med at politiet (lensmannskontoret) sa at dette kunne de ikke se å ha mottatt. For da å spørre politiet om hva som kan ha skjedd er ikke så fjernt, noe vi gjorde. Svaret var enkelt å greit "Den må ha blitt rotet bort med posten". Det skal legges til at det er Posten politiet benytter til å sende slik post mellom sine egne kontorer - på lik linje som det var Posten som sendte passene til våre barn direkte til vår adresse.

Når vi meldte vår bekymring over at passet til Hanne Jorun hadde kommet på avveie, fikk vi som beroligende svar at det ikke var noe å bekymre seg over siden det så og si er umulig å benytte andres pass... Et slik svar er alt annet enn beroligende; for det første så har passet kommet på avveie, for det andre så forstår ikke politiet alvoret i en slik situasjon. Finnes det noe informasjon i et pass som man bør være varsomme med? Ja, f.eks. det personligste som finnes, hva personalia angår, nemlig personnummeret.

Norsk senter for informasjonssikring (Norsis), Datatilsynet og Politiet har inngått samarbeid for å kartlegge omfanget av ID-tyverier (les mer). I tillegg så kommer det stadig råd mot å sikre seg mot slike tyverier. Forbrukerrådet gir en anbefaling på hvordan man skal te seg i forhold til dette (les mer). Det hele blir litt tragi-komisk når politiet selv ikke feier for sin egen dør i slike saker, og har alvorlige rutinesvikt i en slik prosess. Det hele topper seg når de skylder på Posten.

Enhver idiot kan lett skjønne at det er nettopp pass som er innholdet i disse spesielle konvoluttene (som er tilsynelatende skreddersydd for dette). Når det står i klartekst at det er politiet som er avsender, så har den dummeste av alle idioter også skjønt det.

Hvorfor benytter politiet Posten til slikt? Hva slags post er det politiet benytter Posten til? Har de ingen rutiner for internsending av post? Selv om det er bekvemt at passet kommer direkte hjem i postkassa, så kan jeg gjerne ofre den servicen mot et personlig oppmøte hos politiet. En tjeneste man trenger hvert 10. år kan vi gjerne ofre mot litt sikkerhet.

Det eneste politiet kunne gjøre var å gi et skjema som Hanne Jorun måtte fylle ut, hvor hun erklærte pass som forsvunnet. Eller sagt på en bedre måte: Hanne Jorun måtte erklære at hun ikke skulle sitte med to pass. Hvilken trøst, eller mening, gir dette? Dette ansvaret ligger jo på Hanne Jorun alene. Det er ikke akkurat der problemet ligger. Personnummeret står fortsatt i det passet som ingen vet hvor er...