Noen tanker rundt Stortingsvalget 2009...

Nå er det knapt et år til neste stortingsvalg og det er meget vanskelig å spå noe i den ene eller andre retning om hvordan dette vil gå. Men la oss gjøre et forsøk.

Den sittende regjering har et flertall i Stortinget bak seg i inneværende periode. Et slikt flertall i neste periode virker fjernt, noe meningsmålingene tyder på. Allikevel må den sittende regjering gå til valg med det samme alternativet; eneste utveien for å gjøre noe annet er hvis ett eller flere av regjeringspartiene velger å hoppe av.

Å drive en koalisjonsregjering er vanskelig. Interne konflikter vil oppstå, samtidig med at dette helst ikke skal offentliggjøres (siden en alltid sittende regjering må virke sterk utad). I tillegg så skal alle partiene i en regjering få gjennomslag for sin politikk. Man skal altså gjenkjenne alle partiers politikk. Det foregår altså en kontinuerlig intern drakamp om å få gjennomslag for sitt partis politikk.

SV og Sp er de minste partiene i dagens regjering, og meningsmålingene viser at det er i disse partiene hvor man har hatt størst slitasje av å sitte i regjering. Alle partiene har gått ned i målingene, men prosentvis så er det SV og Sp som har hatt det største tapet. Dermed virker en fortsatt flertallregjering nokså utopisk. Spørsmålet er da om de fortsatt vil holde sammen som en mindretallsregjering - noe som kan sette regjeringen på ytterligere prøve da de må samarbeide med borgelige partier for å få gjennomslag i Stortinget.

Hvilke andre alternativer har vi? Venstresiden beskylder de borgelige for ikke å samle seg og dermed gå til valg med ett alternativ. Jeg skjønner godt venstresidens ønske om å kjøre valgkamp mot en felles front. Nå ser det ikke ut til at de borgelige klarer å samle seg om en felles platform, dermed må dagens regjering drive valgkamp mot flere fronter - som i tillegg innebærer at man blir angrepet fra flere hold. En slik situasjon er ikke heldig for en regjering, da man tar med i i beregningen den slitasjen det er av å være i regjering.

For å se på de alternativene som er potensielle, er Høyre og Frp eller Høyre, KrF og Venstre de mest reelle. Høyre sitter med en nøkkelrolle, da en borgelig regjering uten dette partiet ikke lar seg realisere.

Av disse to borgelige alternativene, så vil ingen av de kunne danne en flertallsregjering. Noen målinger har vist at Høyre og Frp kan klare flertall alene, men disse to partiene appelerer stort sett til den samme velgergruppen, og de "stjeler" velgere fra hverandre.

Et siste alternativ er at vi også kan få en regjering der Ap sitter alene. Hvis det viser seg at SV og Sp blir mye redusert i forhold til dagens situasjon samtidig med at Ap har holdt stand, så er det lite sannsynlig at SV og Sp vil bli værende i regjering. SV og Sp vil da naturlig få mindre innflytelse enn i dagens regjering, noe som er vanskelig å forsvare for sine velgere. Man står også i fare for ytterligere slitasje. Sjansen er større for at man klarer å bygge seg opp når man står utenfor en regjering. En regjering hvor Ap sitter alene betinger også at de borgelige ikke har kommet til enighet om ny regjering. Dette alternativet er ikke så alltfor fjernt, da det virker som om Venste og KrF ikke støtter en regjering hvor Frp er med. Sp har også utspilt sin rolle for en periode som en del av et sentrumsalternativ.

Oppsummert så går det mot følgende alternativer:

1. Ap + SV + Sp (men som mindretallsregjering)
2. Ap
3. Høyre + KrF + Venstre
4. Høyre + Frp

Hvilket av disse alternativene som tar ansvaret for departementene etter valget i 2009 er vanskelig å forutse nå, men tror allikevel at vi står foran et regjeringsskifte - et borgelig sådan. Om det faller på Høyre og Frp eller Høyre, KrF og Venstre er umulig å si - det blir som å spille bingo. Paradoksalt tror jeg venstresiden ønsker å ha Frp i regjering, da de i nåværende situasjon (hvor de aldri har sittet i noen regjering) virker noe uangripelige. Dette har alltid Frp tatt fordeler av - og har dermed vokst i populæritet ved alltid å være i en slags opposisjon.