Hvor naive er Politiet?

Skulle bestille pass rett før ferien, og turen gikk da til nærmeste pass-utstedelseskontor (les: Politiet). På passkontoret ble nødvendige skjema fylt ut, deretter ble passbilder tatt. Alt greit så langt...vel bortsett fra at det faktisk ikke alltid er så lett å få ei 3 år gammel jente til å sette seg inn i en slikt apparat alene. Og når du endelig har ufarliggjort dette apparatet, så skal du si at henne ikke må smile eller le, ei heller tulle. (Bildene skal tas etter gitte retningslinjer) Men alt dette er et annet kapittel.

Hanne Jorun (samboer - snart kone) hadde ikke med seg sitt forrige pass (som dels skyldes at vi fortsatt lever i et rot etter at vi flyttet til nytt hus). Dermed fikk henne beskjed om at passet ikke kunne leveres direkte til vår adresse, men sendes til vårt lensmannskontor. Der ville hun kunne hente passet mot å levere det gamle (når dette var funnet).

Å finne passet viste seg å være en smal sak. Etter et par uker ringte Hanne Jorun lensmannskontoret for å høre om de hadde mottatt passet. Der fikk hun beskjed om at det hadde de ikke. I mellomtiden hadde vi mottatt passene til våre barn - i posten. I hver sin konvolutt med et format helt identisk med passet og hvor returadresse var politidistriktets adresse.

Hanne Jorun ringte derfor opp til passkontoret for å høre om det kunne være noe forsinkelser. Beskjeden herfra var at dette passet var sendt ut samtidig med våre barn sine...

Situasjonen nå var altså at politiet (pass-kontoret) sa at dette var sendt ut for lenge siden, samtidig med at politiet (lensmannskontoret) sa at dette kunne de ikke se å ha mottatt. For da å spørre politiet om hva som kan ha skjedd er ikke så fjernt, noe vi gjorde. Svaret var enkelt å greit "Den må ha blitt rotet bort med posten". Det skal legges til at det er Posten politiet benytter til å sende slik post mellom sine egne kontorer - på lik linje som det var Posten som sendte passene til våre barn direkte til vår adresse.

Når vi meldte vår bekymring over at passet til Hanne Jorun hadde kommet på avveie, fikk vi som beroligende svar at det ikke var noe å bekymre seg over siden det så og si er umulig å benytte andres pass... Et slik svar er alt annet enn beroligende; for det første så har passet kommet på avveie, for det andre så forstår ikke politiet alvoret i en slik situasjon. Finnes det noe informasjon i et pass som man bør være varsomme med? Ja, f.eks. det personligste som finnes, hva personalia angår, nemlig personnummeret.

Norsk senter for informasjonssikring (Norsis), Datatilsynet og Politiet har inngått samarbeid for å kartlegge omfanget av ID-tyverier (les mer). I tillegg så kommer det stadig råd mot å sikre seg mot slike tyverier. Forbrukerrådet gir en anbefaling på hvordan man skal te seg i forhold til dette (les mer). Det hele blir litt tragi-komisk når politiet selv ikke feier for sin egen dør i slike saker, og har alvorlige rutinesvikt i en slik prosess. Det hele topper seg når de skylder på Posten.

Enhver idiot kan lett skjønne at det er nettopp pass som er innholdet i disse spesielle konvoluttene (som er tilsynelatende skreddersydd for dette). Når det står i klartekst at det er politiet som er avsender, så har den dummeste av alle idioter også skjønt det.

Hvorfor benytter politiet Posten til slikt? Hva slags post er det politiet benytter Posten til? Har de ingen rutiner for internsending av post? Selv om det er bekvemt at passet kommer direkte hjem i postkassa, så kan jeg gjerne ofre den servicen mot et personlig oppmøte hos politiet. En tjeneste man trenger hvert 10. år kan vi gjerne ofre mot litt sikkerhet.

Det eneste politiet kunne gjøre var å gi et skjema som Hanne Jorun måtte fylle ut, hvor hun erklærte pass som forsvunnet. Eller sagt på en bedre måte: Hanne Jorun måtte erklære at hun ikke skulle sitte med to pass. Hvilken trøst, eller mening, gir dette? Dette ansvaret ligger jo på Hanne Jorun alene. Det er ikke akkurat der problemet ligger. Personnummeret står fortsatt i det passet som ingen vet hvor er...